Hagestue mer lys, mer plass og mer tid ute

En hagestue er et lettbygd uterom i glass som forlenger sesongen på terrassen og i hagen. Den skjermer for vind og regn, gir lyse og lune omgivelser og skaper en myk overgang mellom inne og ute. Mange opplever at hagen blir mer brukt når man får et skjermet rom som alltid er tørt, lunt og innbydende.

En hagestue kan tilpasses både små og store tomter, og bygges enten som forlengelse av huset eller som et frittstående rom lenger ute i hagen. Valg av løsning handler om bruk, budsjett og hvor mye av året en ønsker å kunne sitte ute.

Hva er en hagestue, og hvordan brukes den?

En hagestue er i utgangspunktet et enkelt glassbygg, ofte med skyvedører eller store vindusflater. Den kan ha tak i glass eller andre materialer, og har som hovedoppgave å skjerme mot vær, ikke nødvendigvis å holde godt på varmen som et vanlig oppholdsrom.

I praksis brukes en hagestue gjerne som:

– et ekstra oppholdsrom om våren, sommeren og høsten
– en lun spiseplass nær kjøkken eller stue
– et sted for avslapning med bøker, planter og gode stoler
– en mellomting mellom uteplass og stue, der man får frisk luft uten å fryse

Mange velger en hagestue som forlengelse av stuen eller kjøkkenet, med skyvedører som kan åpnes helt på varme dager. Slik får man et fleksibelt rom som fungerer som del av huset om sommeren, men som fortsatt gir ly og le når været snur.

Andre ønsker en frittstående løsning midt i hagen. En slik plassering gir mer ro, litt avstand til huset og en sterk følelse av å være omringet av natur. Denne typen bygg er populær som leseplass, utestue eller drivhus-preget hagestue der grønne planter får rikelig med lys.

Sommerhage eller vinterhage hva passer best?

Når man planlegger hagestue, blir valget ofte mellom sommerhage og vinterhage. Forskjellen handler mest om isolasjon, brukstid og krav til underlaget.

En sommerhage er som regel:

– u-isolert eller kun lett isolert
– bygget med mye glass som varmes raskt opp av solen
– best egnet fra tidlig vår til sen høst

På solrike dager kan temperaturen inne lett komme opp i over 20 grader selv om luften ute er kjølig. Derfor er gode luftemuligheter viktig. Store skyvedører, lufteluker eller takvinduer gjør det lett å slippe ut overskuddsvarmen.

Noen velger å utnytte varmen i stedet for å slippe den ut. Med en enkel varmeflytter kan overskuddsvarmen i sommerhagen ledes inn i huset eller kjelleren. Det gir gratis oppvarming når solen først er fremme.

En vinterhage er den mer påkostede varianten:

– isolerte glass og konstruksjoner
– bedre tetting mot vind og kulde
– egnet for helårsbruk, spesielt kombinert med varmekilde

Her er det vanlig å tenke mer på isolasjonsverdi, type glass og fundament. Mange ønsker varmekabler i gulvet, god drenering og et solid underlag som tåler høyere vekt. Vinterhagen fungerer ofte som en ekstra stue med utefølelse, men må ikke forveksles med et vanlig påbygg. Krav til søknad og byggereglene kan også være annerledes.

For å velge riktig løsning kan man stille noen enkle spørsmål:

– Skal rommet brukes mest på varme dager, eller også midtvinters?
– Er det viktigst med lav pris, eller med lang brukstid gjennom året?
– Tåler eksisterende terrasse vekten av en isolert konstruksjon, eller trengs nytt fundament?

Svarene gir en god pekepinn på om en enkel sommerhage er nok, eller om man bør planlegge for vinterhage.

Praktiske råd før bygging av hagestue

Planleggingen starter ofte med plassering. Mange vil ligge nærmest mulig stue eller kjøkken for enkel tilgang til strøm, vann og varme. Andre prioriterer utsikt, kveldssol eller skjerming mot innsyn. Å følge solgangen gjennom dagen gir et godt utgangspunkt for hvor bygget bør stå.

Underlaget er neste punkt. En lett sommerhage kan ofte monteres på eksisterende treterrasse eller balkong, så lenge konstruksjonen er frisk og stabil. En isolert vinterhage har høyere vekt og stiller større krav til fundament og bæring. Her kan det ofte være lurt med faglig vurdering og eventuelle forsterkninger eller ny terrasse.

Lufting og solskjerming bør også inn i planene tidlig. Store glassflater gir mye lys og varme, men kan også gjøre rommet svært varmt på solrike dager. Her kan følgende løsninger vurderes:

– skyvedører som kan åpnes helt eller delvis
– tak med solreflekterende glass, der beliggenhet tilsier det
– utvendig solskjerming eller levegger mot den mest intense solen

Til slutt kommer spørsmålet mange stiller: Må man søke kommunen? Svaret avhenger av størrelse, høyde, plassering og om bygget står inntil huset eller fritt. Små, frittstående sommerstuer under en viss størrelse kan noen ganger være unntatt søknadsplikt. Større hagestuer og vinterhager krever ofte godkjenning. En kort prat med kommunen eller en fagperson før oppstart sparer både tid og frustrasjon.

For dem som ønsker faglig hjelp til planlegging og bygging av hagestue, kan det lønne seg å kontakte en aktør som har erfaring med både glass, konstruksjon og lokale forhold. Tysvær Glass har lang erfaring med sommerhager, vinterhager og andre glassløsninger, og mer informasjon finnes på tglass.no.