Helsefagarbeider en trygg vei til et framtidsrettet yrke

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger omsorg, pleie og støtte i hverdagen. Yrket kombinerer praktiske ferdigheter med fagkunnskap om helse, kommunikasjon og etikk. Behovet for kvalifiserte fagarbeidere øker i hele landet, og mange voksne velger derfor å ta fagbrev som helsefagarbeider ved siden av jobb og familieliv.

Under følger en enkel og praktisk gjennomgang av hva yrket innebærer, hvilke oppgaver som typisk hører til, og hvordan utdanningen kan legges opp for deg som ønsker en fleksibel og strukturert vei frem mot fagbrev.

Hva gjør en helsefagarbeider i praksis?

En helsefagarbeider arbeider med mennesker i alle aldre, men ofte med eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser. Hovedoppgaven er å bidra til at brukerne får en trygg, verdig og mest mulig selvstendig hverdag.

Typiske arbeidsoppgaver er for eksempel:
– hjelp til personlig hygiene, påkledning og måltider
– observasjon av helsetilstand og rapportering til sykepleier eller annet fagpersonell
– enklere medisinske oppgaver etter delegering, som blodtrykk, puls og blodsukkermåling
– miljøarbeid, sosial støtte og aktivitet i hverdagen
– samarbeid med pårørende og andre faggrupper

Yrket krever både faglig trygghet og gode menneskelige egenskaper. En helsefagarbeider må kunne vise respekt, tålmodighet og tydelig kommunikasjon i møte med mennesker som ofte står i sårbare situasjoner. Mange opplever at arbeidet gir stor mening nettopp fordi de ser direkte resultat av innsatsen sin i andres hverdag.

Arbeidsstedene varierer. De fleste jobber i sykehjem, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, habiliteringstjeneste, psykisk helse eller sykehus. Fleksibilitet er en stor fordel. Mange kan velge mellom heltidsstilling, deltidsarbeid og ulike turnusordninger, noe som gjør faget aktuelt for både yngre og voksne som vil kombinere fagbrev med annet ansvar.

Utdanning til helsefagarbeider voksne, praksiskandidat og lærling

Veien til fagbrev kan tilpasses ulike livssituasjoner. Noen kommer rett fra ungdomsskolen og går videregående skole på vanlig måte. Andre har jobbet i årevis uten formell utdanning og ønsker endelig å få papirer på den kompetansen de allerede bruker i arbeidshverdagen.

Tre vanlige veier til fagbrev:

1. Voksne uten formell utdanning
Mange voksne starter med teoriopplæring uten formelle opptakskrav. De følger kurs som dekker programfagene på helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2 over to semester. Undervisningen foregår ofte på kveldstid, som digitalt klasserom, slik at deltakerne kan kombinere utdanning med jobb.

2. Praksiskandidater
Praksiskandidatordningen er for dem som har minst fem års relevant praksis fra arbeid innen pleie og omsorg. De kan:
– ta teoretisk del av fagprøven som privatisteksamen
– senere dokumentere praksis og gå opp til praktisk fagprøve

Teoridelen kan gjennomføres uten at praksisen er ferdig dokumentert, men for å avlegge den praktiske prøven må praksis være godkjent av fylkeskommunen.

3. Lærlinger
For de som har fullført videregående opplæring med fellesfag, er lærlingløpet et aktuelt alternativ. De tar eksamen i programfagene på vg1 og vg2, og søker deretter læreplass, vanligvis for to år. Løpet avsluttes med teoretisk og praktisk fagprøve.

Felles for alle modellene er at teoridelen består av sentrale fagområder som:
– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv, regelverk og etikk

Mange kurs legger stor vekt på å gjøre teorien praktisk og forståelig, slik at den oppleves relevant for arbeidshverdagen. Tilgang til nettressurser, opptak av forelesninger og veiledning underveis gir bedre mulighet til å mestre fagstoffet, spesielt for dem som ikke har vært i skolesystemet på mange år.

Eksamen, fagprøve og finansiering

Veien frem til fagbrev består av to hoveddeler: en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve.

Den teoretiske delen gjennomføres som privatisteksamen i fylket der kandidaten bor. Eksamen er skriftlig og tar utgangspunkt i læreplanene for helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2. Mange velger derfor kurs som følger disse læreplanene tett, og som gir strukturert forberedelse til eksamen med oppgaver, repetisjon og veiledning.

Den praktiske fagprøven foregår i en virksomhet, for eksempel et sykehjem eller en hjemmetjeneste. Her skal kandidaten planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i møte med reelle brukere. Sensorer fra fylkeskommunen vurderer om kandidaten oppfyller kompetansemålene for fagbrevet. Fagprøven legger vekt på både faglig kvalitet, etikk, samarbeid og evnen til å arbeide selvstendig.

For mange er økonomi en viktig del av vurderingen før de starter. Utdanning innen helsefagarbeider er vanligvis godkjent av Lånekassen for lån og stipend. I tillegg har flere fagforeninger egne stipendordninger for medlemmer som tar formell utdanning. Kombinert med kveldsundervisning og nettbaserte løsninger gjør dette det mulig for mange voksne å ta fagbrev uten å måtte slutte i jobben.

For dem som ønsker et strukturert og fleksibelt løp frem mot fagbrev som helsefagarbeider, kan et organisert kursopplegg være et godt valg. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr digitale klasserom, pedagogiske nettressurser og tett oppfølging som forbereder deltakerne til både skriftlig eksamen og praktisk fagprøve. Flere opplever at slik støtte gir økt trygghet, bedre mestring og større sjanse for å fullføre løpet med et bestått fagbrev.

Mer informasjon om slike tilbud finnes hos Kompetansesenter-bedriftshjelp.